«Hvordan lager jeg egentlig et budsjett?»
Å lage budsjett er for mange en oppgave som kanskje ikke er så tydelig som det burde være. Å lære å sette opp et budsjett som du kan følge og justere krever at du har litt erfaring og vilje til å være disiplinert.
Det krever gjerne at du har prøvd og feilet litt underveis også. For vi lærer mest effektivt gjennom feilene vi gjør.
Her viser jeg deg noen enkle steg til å lage budsjett som faktisk virker.
Vær klar over at du antakeligvis vil måtte justere budsjettet underveis – i hvertfall når du først setter det opp.
Men til slutt har du et system som faktisk fungerer for deg og din økonomi.
Videre i denne artikkelen kan du lese mer om de fem stegene til å lage budsjett. Ved å følge stegene bygger du en velsmurt maskin som hjelper deg å holde kontroll på inntekter og utgifter.
La oss starte med å samle alle inntekts- og utgiftsposter du har per måned.
1. Samle all økonomisk data
Om du skal begi deg ut på en lang biltur, er du som regel nødt til å vite hvor du skal. Og når du skriver inn ønsket destinasjon i GPS’en, spør jeg deg: hvor begynner reisen?
Å lage budsjett fungerer litt på samme måte. Mange synes det er vanskelig å vite hvor de i det hele tatt skal begynne.
Men når du vet hvor du begynner kan du videre finne ut hvilken vei som best passer deg, og som får deg dit du vil.
Så, begynn med å samle all finansiell data. Dette inkluderer å hente alle bankutskrifter, kredittkortoversikt, ekstrainntekter og regninger du har månedlig.
Et tips: har du fortsatt regninger som kommer på papir? Da ville jeg skaffet en avtalegiro på dette, slik at du heller får alle regninger rett i nettbanken i stedet.
Da slipper du å måtte samle permer på permer med papir, og gjør jobben mye lettere for deg selv når skal sette opp et budsjett og må hente alle inntekter og utgifter.
Når du har samlet all finansiell data, kan du bevege deg videre til steg 2.
2. Legg sammen alle inntekter og utgifter
I dette steget legger du først sammen alle dine inntekter. Dette gjelder også tilleggsinntekter du måtte ha, som for eksempel leieinntekter, utbytter, sidejobber og så videre.
Videre legger du sammen alle faste utgifter du har. Noter ned alt i et excel eller google sheet dokument.
Typiske eksempler på utgifter du bør inkludere:
- Kostnader knyttet til huset, som boliglån, leieutgifter, strømregninger, TV-pakker, reparasjoner og vedlikehold
- Transport (bil, bensin, offentlig transport, kjøretøyforsikring og så videre)
- Generelle levekostnader som mat og drikke
- Mobiltelefon, strømmetjenester, gym-medlemskap, klær og så videre
- Ferier, medisiner, kjæledyr
- Gjeld og lån (billån, boliglån, kredittkort, studielån, personlige lån)
- Sparing og investering
…og så klart alle andre utgifter du kommer på. Skriver du ned alle utgiftene dine, har du allerede en flott start.
I neste steg sammenligner vi inntektene mot utgiftene for å se hva ståa er.
3. Sammenlign budsjettet med inntekten din
Okay, nå har du samlet all finansiell data og du har laget en liste over månedlige inntekter og utgifter i et excel/google sheet dokument.
Det neste du gjør er å trekke fra alle utgifter fra inntekten din.
Har du noe penger igjen? Hvis ja – flott! Om få strakser får du vite hva du burde gjøre med de pengene.
Eller har du på den andre siden et negativt resultat hvor utgiftene er større enn inntektene dine?
Hvis dette er tilfellet må du justere budsjettet ditt og kutte noen utgifter. Først: finn ut hvor mye penger du må kutte fra utgiftene for å gå i null hver måned.
Her er noen forslag til utgifter du kan kutte på:
- Antall strømmetjenester du har
- Hvor ofte du spiser ute
- Hvordan du handler – kjøp mer first price produkter og kutt i de dyre merkene
- Bytt ut den rådyre bilen med en bil som koster mindre og som har lavere utgifter
- Kutt ut TV pakker, ubenyttede abonnementer,
- Prøv sammenligningstjenester for å se om du kan spare penger på forsikringer, strømregninger og så videre
Mitt beste tips: Ikke ofre hverdagsgledene!
Du trenger ikke kutte cafébesøk, sjokolade og andre småutgifter som gir deg glede. Bruk heller sammenligningstjenester som Tjenestetorget til å få bedre pris på de nødvendige utgiftene i hverdagen. Du kan spare titusener på noen få minutters jobb!
Ser du poster i din egen økonomi du åpenbart kan kutte? Bra!
Men hva hvis du – selv etter å ha trimmet utgiftene dine – ikke har nok til å ende i null? Da må du så på måter å øke inntekten din på. Da bør du lese en artikkel jeg har skrevet som tar for seg 14 måter å tjene ekstra penger på.
4. Lag økonomiske mål
Å ha nedskrevne finansielle mål er nøkkelen til suksess når det gjelder din privatøkonomi. Spør deg selv: hva vil du oppnå? Skriv det ned!
Vil du bygge en solid buffer for å ha mer kontroll over uforutsette utgifter som måtte dukke opp? Eller kanskje du ønsker å ha mer igjen til du pensjoneres, eller å hjelpe barnet ditt med å skaffe sin første bolig etterhvert?
Skriv ned dine 5-7 viktigste økonomiske mål. Del gjerne inn i kortsiktige, mellomlange og langsiktige mål.
- Kortsiktige mål: oppnås innen et år eller mindre
- Mellomlange mål: oppnås et sted mellom ett til fem år
- Langsiktige mål: tar typisk over 5 år å oppnå
Prøv å gjøre det slik at du har to-tre mål i hver av disse kategoriene. Om du har samboer eller er gift, kan det være en god idé å planlegge disse målene sammen.
Snakk om hva som er viktig for dere og deres liv. Hvor dere ønsker å være om 5, 10, 20 år frem i tid. Det dere kommer frem til, former også målene dere setter.
Målsetting kan ta litt tid, men det er ok. Har du aldri tenkt noe særlig over målene dine, vil det så klart ta litt tid til å tenke over hva du vil med både økonomien og livet ditt generelt.
Nøkkelen til å lykkes med å sette opp budsjett som virker, er å minne deg selv på hvorfor du gjør det i utgangspunktet. Et vellykket budsjett hjelper deg med å bruke pengene dine på en måte som er viktigst for deg.
For eksempel, om du har et brennende ønske om å feriere i Italia neste sommer, er det mye enklere å holde deg disiplinert. Å kutte kostnadene ved å spise ute blir dermed en enklere sak enn om du ikke har noe annet å se mot.
Selv brenner jeg for aksjesparing, og setter til side så mye jeg kan hver måned. Siden jeg har et tydelig mål om å bygge opp porteføljen til en bestemt sum, er det dermed lettere for meg å holde meg til det.
Så, vet du målene dine, vil det være mye lettere å holde deg til budsjettet du lager. Derfor er siste steg vel så viktig som de øvrige:
5. Juster budsjettet og involver din partner
Altfor mange par snakker ikke om budsjettering sammen.
Men å kunne snakke sammen om økonomi mener jeg er en særdeles viktig del av et godt forhold. Dessverre er det typisk at den ene i forholdet utnevnes som ‘finansminister’, og at det dermed kan oppstå krangling når noe i økonomien plutselig ikke stemmer.
Å snakke sammen om penger vil gi dere bedre oversikt over økonomien, og føre til mindre krangling om hvordan pengene brukes.
Så, sett deg ned med din partner, og bestem sammen hvor mye som skal brukes på de ulike kategoriene.
Klart det vil være områder hvor du vil bruke mer enn han/hun og vice versa, så gå inn med et fleksibelt tankesett. Målet er ikke å leve på så lite som overhodet mulig, men kutte unødvendige kostnader, slik at dere kan nå de store målene deres sammen.
