3 ulike metoder til hvordan finne ut hva en aksje er verdt

Lurer du på hva en aksje er verdt? Det er som oftest en forskjell på hva prisen på aksjen er på børsen sammenlignet med den egentlige verdien av selskapet.

Som Warren Buffett sa: Price is what you pay. Value is what you get.

Det finnes flere måter til hvordan finne ut hva en aksje er verdt. Noen er relativt enkle, mens andre er av den mer komplekse sorten.

I denne artikkelen vil du lære 3 ulike metoder for å verdsette aksjer.

Videre kan du lese mer om de ulike verdsettingsmetodene, og finne ut hvilken som passer deg og din strategi best. Ingen verdsettingsmetode er en fasit, og hvilke metoder du bruker kan avgjøres av hva slags selskap det er snakk om.

To nyttige verktøy for å utføre god aksjeanalyse

Nederst i artikkelen skriver jeg mer om analyseplattformen Simply Wall St for deg som vil bruke diskontert kontantstrøm metoden raskt og enkelt, uten å måtte regne på det selv.

1. Free Cashflow Yield

Denne metoden passer for deg som er opptatt av kvalitetsselskaper og handler om å verdsette selskaper basert deres evne til å beholde store andeler av inntekten som kontanter.

Dette er en relativt enkel verdsettingsmetode som er trukket frem av min favorittinvestor Terry Smith ved en rekke anledninger.

Selskaper bør ha en solid, fri kontantstrøm (Free cashflow, FCF). Dette forteller deg hvor mye kontanter selskapet har tilgjengelig til å nedbetale gjeld og dele ut utbytter. 

Denne avslører hvor profitabelt selskapet er – noe som er en forutsetning for stabile, høye og trygge utbytter. 

Er du en utbytteinvestor er dette altså en fin verdsettingsmetode å bruke!

Slik utfører du Free Cash Flow Yield metoden
Free cash flow per share/Stock price x 100= Free Cash Flow Yield

Prinsippet med denne metoden

• Fokuserer på cash over omsetning, da det er vanskeligere å gjøre «regnskapstriks» med kontanter
• Finner en årlig prosentvis yield basert på selskapets kontantstrøm

Dersom free cash flow yield er høyere enn long term bonds, er det bare å kjøpe, siden du får høyere yield på selskapet + selskapets inntjeningvekst. Vekstpotensiale er noe obligasjoner ikke innehar.

Eksempel Apple

Apple har de siste tolv månedene en free cash flow per share på 6.87

Apple-kursen mens denne artikkelen skrives er på $149.70 per aksje.

Utregning av free cash flow yield blir da som følger: 

6.87/149.70 x 100 = 4.589

Som du ser, er Apples free cash flow yield ca 4.6 %. 

Jeg besøker yahoo.com og finner ut at long term treasury yield er 3.81.

I dette tilfellet virker Apple å være et godt kjøp, da du i tillegg til å få høyere yield enn obligasjoner, og får de stødige vekstimpulsene til Apple på kjøpet.

If you ask me what sort of return I think I can get on the fund, it will always be the free cash flow yield (FCF yield) we can buy the companies at, plus the growth rate they’re on

Terry Smith

PS! Mange selskaper av lav kvalitet kan ha en høy cashflow yield. Sørg derfor for å kombiner dette med andre viktige nøkkeltall, som god cash conversion, høy ROCE, høye marginer og lite gjeld!

2. NAV metoden (Net asset value)

Net Asset Value (NAV) passer for deg som vil verdsette selskapets verdi basert på hva de har av eiendeler sammenlignet med hva markedsverdien av selskapet er på børsen.

For eksempel: et selskap som har rast på børsen det siste året kan ha falt så mye at eiendelene deres alene er verdt mer enn market cap på børs. I slike tilfeller kan årvåkne investorer gjøre et kupp.

Dette er metoden som ‘verdiinvesteringens far’, Benjamin Graham, benyttet for å identifisere billige selskaper.

Og ikke minst, den legendariske investoren Warren Buffett brukte NAV metoden for å finne «cigar butts» companies – det vil si: svake selskaper som hadde «ett trekk igjen til å ta en siste lille profitt».

Det er færre av disse nå enn før, men jeg har selv sett slike tilfeller med egne øyne. Det skal også sies at aksjer sjelden har en så lav prising veldig lenge. Det tar nemlig ikke lang tid før andre investerer plukker opp dette. 

Et eksempel er…

Nobia

Nobia er et svensk selskap jeg oppdaget for en kort stund tilbake, som hadde falt kraftig gjennom året. Jeg så at deres eiendeler minus gjeld var langt mer enn hva markedsverdien til selskapet var.

Slik utfører du NAV metoden:
totale eiendeler-total gjeld/antall utstedte aksjer

Så, for Nobia:

• Verdi på eiendeler etter gjeld: 4,68 mrd
• Antall utstedte aksjer: ca 168 millioner

4680/168 = 27

Nobia skal altså minimum ha en aksjepris på 27 svenske kroner, basert på denne metoden. Verdt å understreke er at en aksjes reprising kan ta tid, og at du må være forberedt på å være tålmodig dersom du investerer basert på denne metoden.

Jeg har også skrevet en annen artikkel hvor jeg demonstrerer en noe mer detaljert måte å utføre denne metoden på, hvor vi bruker kortsiktige eiendeler istedet: NCAVPS-metoden.

3. Diskontert kontantstrøm metoden (DCF method)

Denne metoden er den hyppigst brukte metoden i fundamental ananlyse, og krever litt utregning og antagelser om fremtidig inntjening.

– Okay, men dette bør være enkelt, tenker du kanskje. Er det ikke bare å se hva selskapet har tjent i gjennomsnitt de siste 10 årene og bruke samme prosentvise vekst de neste 10 årene?

Vel, nesten. Men ikke helt.

Du skjønner, pengene et selskap tjener i eksempelvis år 6 og utover, vil ikke være like mye verdt som tilsvarende sum i dag.

Diskontert kontantstrøm metoden forsøker å beregne nåverdien av kontanter selskapet forventer å generere i fremtiden – med en diskonteringsrente som skal illustrere verditapet penger har hvert år.

For som du vet – 1.000 kroner i dag er verdt mer enn 1.000 kroner om ti år.

En ofte brukt diskonteringsrente for investorer er den amerikanske 10-åringen, det vil si amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid.

Du kan riktignok simplifisere dette, som både Charlie Munger og Warren Buffett har vært inne på ved flere anledninger. Du kan sette din egen forventede avkastning i stedet – for eksempel 15 prosent.

Slik utfører du diskontert kontantstrøm metoden

Siden metoden er basert på antakelser om fremtiden er det lurt å ha en konservativ tilnærming når du utfører denne metoden. Derfor antar jeg alltid at selskapet vil ha noe mindre vekst enn tidligere.

I tillegg bør du regne ut et worst case, normal case og best case scenario, slik at du har et bredere spenn av mulige scenarioer du kan komme utfor. Det vil gjøre deg mer forberedt på mulige utfall.

Faktorer som inngår i formelen:

• Inntjening (free cash flow): du finner denne informasjonen på nettsteder som FinChat.io
• Dagens markedsverdi (du kan finne den ved å søke etter selskapet på nettsteder som Simply Wall St)
• Vekst (ditt estimat på hvor mye selskapets inntjening vokser de neste årene, basert på tidligere vekstrate)
• Tid (din forventede avkastning)
• Gjerne worst case, normal case og best case scenarioer

Inntjeningsvekst

Se på historikken over selskapets frie kontantstrøm (free cash flow). Har det økt jevnt og trutt de siste årene? Da er det mulig at de vil fortsette den gode trenden.

Et eksempel

Et selskap – la oss kalle det «Thomas’ Kaffe» – har i snitt økt sin frie kontantstrøm med 10 prosent årlig gjennom de siste 10 årene.

Det er en stabil og forutsigbar inntjening! 

Det vi gjør videre, er å ta den nyligste kontantstrømmen (214.000) og regner oss videre inn i de neste 10 årene, og antar at den årlige veksten fortsatt vil være 10 %.

Ønsker du å være enda mer konservativ, kan du altså her gjøre samme regnestykke 3 ganger, med 3 ulike vekstrater. For eksempel et med 4 % (worst case scenario), 6 % (normal case scenario) og 10 % (best case scenario).

For enkelthetens skyld regner vi kun ett scenario her, og bruker 10 prosent årlig vekst:

Som dette, ikke sant? 

Vel, nesten. Ikke glem at penger i dag er mer verdt for oss enn penger i fremtiden. Derfor må vi legge til et element til i regnestykket: den diskonterte renten.

Jeg bruker ønsket avkastning på 15 prosent i formelen, siden dette er avkastningen jeg liker å sikte meg inn på, og gir bedre avkastning enn hva indeksfond historisk har gitt i snitt.

Dermed ser tallene slik ut:

Videre legger du sammen alle de diskonterte kontantstrømmene fra år 2022 til 2031 og plusser dette med 10 ganger verdien av siste års diskonterte kontantstrøm, slik som dette:

204307+195841+187401+178959+171530+163856+156766+150049+143555+137189
= 1.689.453

Total verdi: 1.689.453 + 1.371.890 = 3.061.343

Selskapets egentlige verdi (Intrinsic value) bør etter våre beregninger være rundt 3.061.343 kr. Kjøper du aksjer i selskapet i dag på rundt denne markedsverdien, er det sannsynlig at du vil tjene 15 prosent på dette årlig. 

Er markedsverdien enda lavere, kan din årlige avkastning bli enda høyere. Er dine utregninger derimot høyere enn hva markedsverdien er i dag, er det kanskje bedre å se etter andre alternativer der ute.

Men husk at metoden ikke er vanntett. Det er mye gjetting og synsing om fremtiden inne i bildet her. 

Derfor opererer vi med en sikkerhetsmargin (margin of safety).

Du kjøper altså ikke selskapet på verdien du har regnet deg frem til, men på en lavere verdi, for å veie opp for at fremtiden er usikker og at mennesker kan ta feil.

For eksempel, du setter en sikkerhetsmargin på 30 prosent av denne verdien (som gir ca 2.100.000 i markedsverdi) og kjøper først når selskapets markedsverdi faktisk treffer denne. 

Det betyr at du kanskje må sitte i ro lenge – noe som kanskje er det vanskeligste å gjøre som investor. Men ved å redusere risiko ytterligere, kan dette være en veldig lønnsom strategi.

Hvordan finne ut hva en aksje er verdt med Simply Wall St

Ønsker du å bruke diskontert kontantstrøm metoden til å finne ut hva en aksje er verdt, men synes regnestykket er komplisert og tidkrevende?

Da bør du definitivt sjekke ut Simply Wall St, som allerede har utført hele regnestykket for deg. Jeg har brukt den betalte versjonen av analysenettstedet siden 2020, men de har en gratisversjon også.

Funksjoner du kan dra nytte av i Simply Wall St:

• Sett sammen din egen portefølje og tracke den
• Liste over ideer til ulike typer selskaper og sektorer du kan investere i
• Oversikt over andre store investorers porteføljer
• Verdsetting av selskaper via diskontert kontantstrøm metoden
• Omfattende selskapsdata

Jeg har skaffet en avtale med Simply Wall St at via min lenke kan du prøve fullversjonen gratis i to uker, samt få 40 % rabatt dersom du går for fullversjonen etter prøvetiden. 

Vanligvis koster unlimited $240 årlig, men via min avtale får du altså alle funksjonene til kun $144 i året.

Denne summen er på linje med eksempelvis kun 2 måneder med et Premier League abonnement! Men med Simply Wall St gjør du en investering i deg selv som kan bli verdt så uendelig mye mer.