Shorte aksjer: dette er verdt å vite om shorthandel

Å shorte aksjer innebærer at du tjener penger når aksjekursen faller. Det er med andre ord en strategi som potensielt kan belønne deg som tror markedet, en råvare eller en aksje skal falle i verdi, og du får rett. Men det er ikke en investeringsstrategi som passer alle.

Se for deg dette: du låner gressklipperen til naboen din, med lovnad om at han skal få den tilbake på et senere tidspunkt. Så selger du den samme klipperen videre på Finn.no, og venter på at den skal falle i verdi, slik at du kan kjøpe den tilbake for mindre enn det du solgte for tidligere. Deretter gir du gressklipperen tilbake til naboen – og beholder differansen mellom det du solgte og kjøpte tilbake klipperen for.

Dette er i prinsippet slik shorting av aksjer fungerer også.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på blant annet shorting av aksjer, hvordan shorte aksjer, risikoen ved shorting, shortskvis og mer.

PS: Jeg ønsker å fremheve at shorting av aksjer bør forbeholdes viderekommende som forstår risikoen involvert, og at du heller holder deg til langsiktige, tryggere investeringer om du er nybegynner i aksjeinvestering.

Oppsummering: Viktige punkter om shorting av aksjer:

• Å shorte aksjer vil si at en trader låner aksjer og selger dem umiddelbart med håp om at aksjekursen vil falle, slik at hun kan kjøpe tilbake aksjen på lavere nivåer.
• Shorting av aksjer hjelper tradere å profittere på nedturer i aksjer/markedet og fungerer som en hedge i porteføljen.
• Men å shorte en aksje innebærer høy risiko, da aksjens verdi kan i teorien gå ubegrenset opp, som fører til at tapet ditt også kan bli ubegrenset. Derfor mener jeg at shorting av aksjer forbeholdt profesjonelle.

Hva er shorting av aksjer?

En shorthandel skjer når en trader låner aksjer fra en megler og selger de umiddelbart med forventning/antagelse om at aksjene skal synke i verdi kort tid etter. Gjør aksjene dette kan tradere nemlig kjøpe tilbake aksjene på lavere kurs, og beholde differansen.

Eksempel: Du låner 10 aksjer fra et selskap og selger disse umiddelbart for 10 kroner per aksje. Det gir deg en sum på 100 kroner. Faller prisen til 5 kroner aksjen, kan du bruke de 100 kronene på å kjøpe aksjene du skylder tilbake for 50 kroner totalt – som gir deg en gevinst på 50 kroner (ikke medregnet kurtasje).

Okay, det høres vel kanskje greit nok ut. Men det er en del ting du må tenke over ved shortsalg utover å forstå konseptet og risikoen ved en slik strategi.

Hvordan shorte aksjer

Dersom du ønsker å shorte aksjer, må du hos de aller fleste nettmeglere igjennom en rask test som avslører om du kan shortandel godt nok til å bruke slike avanserte produkter eller ikke.

Nordnet er en nettmegler som har slike tester for å identifisere om du kan drive med shorthandel. 

Blir du kvalifisert for shorthandel, må du ha en du en helt alminnelig salgsordre, men du velger da en aksje du ikke har i porteføljen din fra før av. 

Nettmegleren (i dette tilfellet, Nordnet) låner videre aksjen for deg. Når du ønsker å lukke posisjonen din, legger du bare en kjøpsordre på samme aksje. 

 Du eier aldri aksjene selv, så dette er et aksjelån. Det betyr at du må ha belåningsavtale aktivert på kontoen din.

Posisjonen er lukket når du har kjøpt tilbake aksjene og handelen er gjennomført.

Det tekniske rundt shorthandel er altså ikke veldig vanskelig. Likevel er det igjen viktig å understreke den høye risikoen ved shorting av aksjer, og derfor stilles det en del sikkerhetskrav til shorthandel, som for eksempel at du må ha 15-100 prosent egenkapital i sikkerhet. 

Du kan lese mer om hvordan shorting av aksjer foregår på Nordnet sine sider.

---

Hvorfor shorte en aksje?

Det er flere årsaker til at investorer og tradere kan velge å shorte en aksje. Her er 5 ulike grunner: 

1. Hype. Tradere kan se at en aksje har gått massivt opp på kort tid, og mene at kjøpsmanien ikke kan forsvare den høye verdsettingen aksjen nå har fått av optimistiske investorer.
2. Et «ondt» selskap. Eller så har du tilfellet med Bill Ackman, som shortet Herbalife på grunn av sin pyramidespill-lignende struktur. Det finnes en dokumentar (Betting on Zero) som tar for seg denne historien. Anbefales!
3. Dårligere makroutsikter: Har du sett filmen The Big Short? Hvis ikke, kan jeg varmt anbefale den. Filmen tar for seg den sanne historien om investoren Michael Burry, som så det ingen andre så – at boligmarkedet, og dermed verdensøkonomien var på vei mot stupet. Burry veddet imot optimistene i markedet – og vant. 
4. Et selskap på vei mot stupet: Gamestop var av en rekke hedgefond sett på som et selskap på vei mot avgrunnen, med stadig dårligere inntjening og lavere markedsandel. Vi kommer tilbake til Gamestop litt senere i denne artikkelen. Du kan finne ut hvilke selskaper som mange har shortet ved å sjekke ut hvor høy «short interest ratio» selskapet har på sider som Yahoo og Finanstilsynet.
5. Hedging i porteføljen: Å shorte aksjer kan også fungere som en hedge – altså en funksjon som gjør at du ikke taper stort dersom markedet går ned, og du har en kombinasjon av long og short posisjoner. 

De 3 mest shortede selskapene på Oslo Børs

Under ser du de tre mest shortede selskapene på Oslo Børs for øyeblikket.

Ticker	Selskap
NEL	NEL
PGS	PGS
NOD	Nordic Semiconductor

Risiko ved å shorte aksjer

Den aller største risikoen du tar med shorthandel er risikoen for ubegrenset tap.

Når du kjøper en aksje på tradisjonelt vis, er det meste du kan tape det du har betalt for aksjene. Oppsiden er dog ubegrenset. Så om du investerer 10.000 kroner i en aksje, kan du maksimalt tape 10.000 kroner, men det kan vokse til millionen og mer over tid.

Ved shorthandel derimot, skjer det motsatte.

Faller en aksje du har shortet til 0, har du nådd taket for hva du kan tjene. Men tapene du utsetter deg for er på den andre siden ubegrensede, siden aksjekursen kan stige i det uendelige. 

La oss gå tilbake til eksempelet vi var innom tidligere:

Du låner 10 aksjer og selger dem umiddelbart for 10 kroner per aksje, som gir deg 100 kroner totalt. Men denne gangen stiger aksjekursen til 50 kroner aksjen. Husk at når du shorter, er du pliktet til å gi aksjene du har lånt tilbake til megleren innen en viss tid, og dette kan bety at du nå er nødt til å kjøpe aksjene tilbake på 500 kroner totalt – en mye høyere kurs enn det du solgte for i utgangspunktet. Dette gir deg et tap på 400 kroner. 

Eller hvis aksjen fortsetter å gå uten at du kjøper tilbake, og den ender på 100 kroner aksjen, må du nå kjøpe aksjene tilbake for 1000 kroner. Et tap på 900 kroner for en investering på 100 kroner! 

Den enes død er den andres brød

Abraham Germansky var en mangemillionær og eiendomsutvikler som skapte seg en formue under «The Roaring Twenties». Økonomien blomstret og Germansky ville fortsette å tjene penger, og satset derfor stort på videre vekst i aksjemarkedet.

Så kom den grusomme uken i oktober 1929 hvor markedene stupte og som formet historien slik vi kjenner den i dag. 

Germanskys portefølje fikk seg en skikkelig trøkk, for å si det mildt. Da advokaten hans, Bernard H. Sandler, samme uke spurte Germanskys kone hvor han kunne få tak i herr Germansky, svarte hun at hun ikke visste hvor han befant seg for øyeblikket. 

Det siste sporet etter Germansky kom fra et vitne som hevdet å ha sett Germansky gående bortover en gate, apatisk i blikket, mens han rev i stykker et aksjebevis.

Germansky, som tapte alt i aksjemarkedet, ble aldri funnet igjen.

På den andre siden har vi kontrasten.

Jesse Livermore ble nøyaktig den samme uken en av verdens rikeste menn. 

Livermore, som allerede hadde rukket å tapt hele formuen og bygget seg opp på nytt, hadde i 1929 akkumulert store shortposisjoner, og var våren 1929 ned så mye som 6 millioner dollar. Men så kom krasjet, som førte til at Livermore kunne gå ut med en gevinst på over 100 millioner dollar.

Han fikk tilnavnet «The Great Bear of Wall Street», men ble ikke akkurat en populær mann etter hendelsen, og fikk skylden for mye av fallet. Han mottok flere dødstrusler, og måtte ha væpnede vakter rundt seg.

Det hører med til historien at Livermore til slutt tok sitt eget liv på et hotellrom, blakk og deprimert etter å ha tapt hele formuen noen år senere. Du kan lese mer om hans historie i denne artikkelen om trading.

Hva er en shortskvis?

En shortskvis oppstår ved at aksjekursen stiger så bratt at investorer og tradere som har shortet, vil bli skremt til å kjøpe tilbake aksjen for å begrense tapene sine. Dette fører altså til at det blir flere kjøpere, kombinert med hobbyinvestorer som hiver seg på en stigende aksje, i ren FOMO.

Som driver kursen ytterligere oppover.

FOMO er kort for «fear of missing out«.

Når du lukker en shortposisjon betyr det at du faktisk kjøper tilbake aksjen du har lånt og tidligere solgt videre. 

Se for deg kjøpepresset som oppstår i en aksje om en gruppe shortselgere blir skremt til å måtte lukke posisjonene sine ved å kjøpe aksjen (og dermed setter i gang en videre oppgang i aksjekursen på grunn av kjøpspresset).

Dette er nettopp det som skjedde med Gamestop aksjen.

Caset Gamestop 

For noen år tilbake eksploderte Gamestop aksjen, drevet av en stor gruppe hobbyinvestorer fra Redditgruppen Wall Street Bets. De slo seg sammen og kjøpte aksjer ‘an masse’, som satte i gang hjulene. Når aksjekursen plutselig steg bratt, fikk mange hedgefond panikk og solgte sine shortposisjoner, som førte til at aksjekursen steg enda mer og flere hedgefond måtte selge for å unngå enorme tap. 

Kursen gikk fra rundt 17 dollar aksjen til rundt 483 dollar aksjen i løpet av en snau uke.

Jeg anbefaler at du sjekker ut dokumentaren «Eat the rich – the GameStop saga», dersom du vil vite mer om denne historien.

Noen avsluttende ord om shorting av aksjer

For å oppsummere kort: shorthandel dreier seg om å vedde mot en aksje ved å låne aksjer, selge dem umiddelbart, med mål om å kjøpe de tilbake for lavere kurs på et senere tidspunkt.

Dette er en investeringstrategi jeg mener er for viderekommende som forstår risikoen involvert. 

Investorer og hardere som driver med shorthandel er ofte blitt beskyldt for å skade selskaper (for eksempel Bill Ackman og Jesse Livermore), manipulere aksjekursen og spre rykter om et selskap for å skade kursen.

På den andre siden kan shortere også bringe ny informasjon om et selskap til bordet, som fører til at folk stopper opp og gir en mer edruelig verdivurdering av selskapet.